stop me stop me stop me

jobb i dag...høre på musikk mens jeg venter på at popcornet skal bli ferdig...stå der og se på kjelen, på dampen som siger ut under under lokket og minner meg om en tåkete myr eller regndis. hører på "stop me if you think you've heard this one before" av the smiths. utdrag fra teksten: nothing's changed, I still love you, only sligthly less than I used to". akkurat den setningen passer i dag. jeg orker ikke forklare hvorfor. jeg bare følte at den passet til denne dagen. eneste selskapet mitt akkurat nå er katten. han ser på meg med vidåpne øyne og prøver ut tålmodigheten min ved å jakte på fingrene mine når jeg skriver. jeg dytter han lett unna, prøver å forklare at jeg ikke er i tullehumør nå. men han skjønner det visst ikke. det lukter støv på rommet mitt. jeg har støv på hjernen nå. jeg ser hybelkaniner her som er større enn katten. han jager dem, og koser med dem. og de henger seg fast i pelsen hans. jeg har ikke støvsuget på en stund. jeg burde gjøre det, men armene mine nekter. i morgen kan jeg gjøre det. det er ikke så farlig å utsette ting. noen ganger er det viktigere å adlyde armene sine enn fornuften.

p.s. veldig glad i deg kristoffer